5 tips for deg som skal ut i markedsføringsverdenen!

De siste 8 månedene har vært en reise jeg egentlig aldri trodde skulle skje. På et semester og en sommerferie har jeg gått fra å jobbe i klesbutikk til å jobbe med E-Commerce og markedsføring. Takket være et semester fylt med digital markedsføring (og utrolig flinke forelesere) har jeg lært utrolig mye og fått et springbrett inn i det “profesjonelle” arbeidslivet. Årsaken bak dette innlegget er derimot ikke for selvskryt, men for å dele mine erfaringer og hva jeg har lært. Jeg hører stadig medstudenter og venner være utrolig bekymret om hva som kommer til å skje etter endt studie med tanke på jobb. Er studiepengene og årene bortkastet? Vil jeg ende opp med en fancy bachelorgrad, men ingen kul jobb som resultat? Jeg er langt fra en allvitende guru om markedsføring og tipsene i dette innlegget er ikke en fasit eller garantert oppskrift på suksess, men heller et par joviale råd som forhåpentligvis er litt til hjelp!

 

En enorm del av markedsføringen foregår nå digitalt

 

shutterstock_158000444

Jeg skal være ærlig og si noe som kanskje ikke er for populært; vi lærer ikke nok om digital markedsføring gjennom studiene. Grunnprinsippene for markedsføring og merkevarebygging er uten tvil fortsatt gjeldende, men det er utrolig mye man ikke lærer når det kommer til å markedsføre digitalt. Vi lærer ikke terminologien som ligger i bunn, vi lærer ikke om de største systemene som “alle” bruker og vi lærer ikke om metodikken bak å være suksessfull på nett. Det er nærmest ironisk at studier hevder å ha et fokus på markedsføring uten å bry seg spesielt om en av de største utgiftspostene i nesten alle markedsføringsbudsjetter. Jeg vet jeg høres kvalm og bedre-vitende ut, men å ta valgfaget med fokus på digital markedsføring er noe av det beste som har skjedd meg.

Kanaler som e-Mail, Facebook, AdWords og Instagram er gigantiske og bedrifter tjener store penger her. Samtidig er dette kanaler hvor “markedsførings-gamet” er veldig ukjent for mange. I vår bedrift er fokuset nesten 100% digitalt for alle konsepter/merkevarer. Sier jeg at “tradisjonelle” medier er døde og nå er det full pupp for å pumpe hele budsjettet inn digitalt? Ikke på noen måte. Kanaler som TV og print har fortsatt en sentral plass i markedsføringen, men det er bare enorme fordeler knyttet til å fokusere digitalt (f.eks skalerbarhet, målbarhet etc.). Du stiller ubegripelig sterkt i arbeidslivet ved å lære digital markedsføring. Det er d***-vanskelig og en helt ny verden, men noe du VIL måtte lære deg en eller annen gang. Gjør det nå.

 

Læringsressurser:

https://support.google.com/adwords/answer/6146252?hl=en

https://blog.kissmetrics.com/beginners-guide-email-marketing/

https://www.diygenius.com/10-free-online-courses-in-social-media-and-inbound-marketing/

(bare kommenter hvis dere vil ha linker til mer spesifikke temaer 😁)

Det er en enorm forskjell på å lære og å gjøre

 

shutterstock_309421661Dette høres veldig selvsagt ut, men la meg utdype med et eksempel. I
studiene blir vi alltid bedt om å skrive oppgaver hvor vi skisser ut strategi og drøfter frem ulike målgrupper merkevaren/bedriften burde fokusere på. Deretter gis en karakter og det slutter som regel der. I virkeligheten blir du også bedt om å skisse ut strategier/målgrupper og mye mer, men når du får feedbacken er ikke svaret bare en bokstav. Du får (forhåpetligvis) høre du har gjort en god jobb og du har fått æren å gjennomføre hva du har skrevet.
Det er uten noen tvil den største forskjellen mellom studier og arbeidsliv. Det er nå du som manager annonsekontoen, manager e-mailsystemet og finpusser detaljene bak hver annonse eller målgruppe.

Forrige setning er utrolig generell og jeg har hoppet over mye, men jeg forsøker å presisere hvor mye man faktisk gjør. Selvfølgelig er det mulig dere har et fancy konsulentfirma som gjør “alt” for dere eller at ansvarsområdene dine er svært begrensede, men det er viktig å forstå at som student mangler man veldig mye erfaring med å gjennomføre. Detaljene og utføringen av elementene på lavere nivå er hva som virkelig resulterer i suksess. Det største take-awayet jeg hadde fra faget DIG2100 var Karl-Phillip Lunds fokus på at gjennomføringskaft er forskjellen på de gode og gjennomsnittlige. Det var ikke før jeg faktisk var i jobb at jeg forstå hvor mye det han sa om gjennomføring betyr.  

 

Læringsressurser:

Kommer i avsnittet under, men vil anbefale å finne bøker av suksessfulle gründere og lese om deres mentalitet.

 

Jo mer du kan, jo mer effektiv blir du

shutterstock_302406578

Atter en meta-intellektuell og selvsagt overskrift, men det er mye jeg har måttet lære meg for å virkelig være effektiv. Å f.eks lage en digital annonse/kampanje er ikke bare å trykke på et par knapper eller delegere en stakkar for å gjøre jobben. Du må sørge for et skikkelig bilde slik at annonsen har blikkfang, du må skrive teksten riktig slik at den konverterer og du må vite alle finurlighetene bak å oppnå målet du har satt. Dette spiller tilbake på viktigheten med gjennomføringskaft, men det er viktig å være selvstendig. Når jeg lærte Photoshop kunne jeg selv ordne med bilder og grafiske detaljer hvis noe skal lages. Med et par kurs fra Codeacademy kan jeg forandre enkle småting hvis noe i koden ikke fungerer helt som det skal. Med kurs i digitale verktøy kan jeg lage annonser og kampanjer fra bunnen og manage dem videre. Med tutorials i WordPress kan jeg manage WooCommerce og fort ordne med detaljer knyttet til nettbutikken. Det finnes lite mer deilig for en arbeidsgiver å vite at du er overlatt til deg selv og at det ansvaret er noe du takler. Samtidig blir du utrolig allsidig og kan gjøre veldig mye forskjellig når behovet oppstår. Det er mye jeg skummer over når jeg ramser opp på denne måten, men poenget mitt er at du stiller bedre jo bredere kunnskapen din er.

 

Læringsressurser:

https://helpx.adobe.com/photoshop/tutorials.html

https://www.codecademy.com/

https://mailchimp.com/resources/guides/getting-started-with-mailchimp/

https://learn.wordpress.com/

http://design.tutsplus.com/articles/teach-yourself-graphic-design-a-self-study-course-outline–psd-3520

http://www.copyblogger.com/copywriting-101/

 

Google for harde livet og hvis du tror noe kan brukes til markedsføring, så har du som oftest rett.

 

Gjør alt du kan for å få erfaring

shutterstock_228051175

Du kan lese alt du vil og du kan vite alt på det teoretiske nivå, men ingenting lærer deg mer enn erfaring. De gangene jeg har kjørt en annonsekampanje i dass, sendt en e-Mail som var en flopp eller sagt noe “feil” er de gangene jeg har lært mest. Når jeg deltok i GOMC (Google Online Marketing Challenge) gjorde jeg mye dumt og endte opp med et budsjettbruk fra helvete, men jeg lærte mer enn noen lærebok kunne fortelle meg. Når jeg jobbet med ABCstartsiden for å lansere Zooom.no lærte jeg utrolig mye om arbeidslivet og digital markedsføring i praksis. Gjør hva enn du kan for å få erfaring. Den erfaringen er hva som kommer til å skille deg ut når du sender inn CV’en.

Hvordan? Let etter hver mulighet du kan få der ute. Tilby deg f.eks å jobbe gratis for en bedrift som trenger markedsførings-hjelp. Se muligheter i studentforeninger eller frivillige organisasjoner. Delta i ting som GOMC eller start en blogg. Jeg har ikke tenkt å kommandere deg til å gjøre ting du ikke vil, men det er bare viktig å forstå at erfaring som student er viktig å få. Det er ikke luksuriøst å jobbe gratis, men down-the-line er det hva som utgjør forskjellen. I min nåværende jobb begynte jeg gratis, men det utviklet seg fort til mye mer!

 

Du må være villig til å innovere og stille spørsmål

shutterstock_155532914

Jeg håper genuint at du får drømmejobben og at du blir en drømme-ansatt. Å innovere og stille spørsmål ved eksisterende systemer er hva som kommer til å skille deg ut hvor enn du jobber. La oss si at du sender ut to nyhetsbrev i uken til bedriftens mail-liste. Prøv å ta dette videre. Still spørsmål ved hvorfor dere ikke segmenterer listen og sender ulike mailer basert på mottaker. Kanskje månedens beste kunder kan få en personalisert takke-mail med en ekstra rabattkode? Det kommer potensielt til å generere en del word-of-mouth (verdens mest effektive markedsføring). Samtidig kan du lage systemer slik at enkelte får mail sjeldnere basert på innholdet dere tilbyr i mailene.

 

På Facebook kan du segmentere langt mer og systematisk finne ut hvilke kombinasjoner med tekst/bilde fungerer for ulike segmenter. Kanskje ditt produkt scorer veldig bra med mer humoristisk og lengre tekst? Kanskje video-annonser er hva som gir dere the big break? Hva med om TV-reklame eller ClearChannel faktisk ga god avkastning? Fortsett å test og aldri slutt med å være kreativ. Bare husk å ha et system bak alt så du vet hva som funker.

 

Evaluering av Komplett.no

Dette blogginnlegget er en oppgave gitt av Karl Phillip Lund hvor jeg skal evaluere en nettbutikk. Denne evalueringen vil ta utgangspunkt i kriteriene ehandel.no setter for hva som er en god nettbutikk. Jeg ønsker å påpeke at dette innlegget er mine egne meninger og det er ikke skrevet på vegne av noen bedrifter.

Gjennom dette innlegget vil jeg se på nettbutikken til Komplett og evaluere den basert på ehandel.no sine 10 kriterier. Jeg har valgt Komplett ettersom det er en butikk jeg ofte har brukt og butikken jeg oftest bruker i sammenheng med kjøp av elektronikk. Samtidig er Komplett en av nordens største aktører innen netthandel og dette blir dermed en god mulighet for å se hva de beste gjør.

 

Oppsummering

Lydverket-Terning4-400px

Komplett.no er en nettside som utmerker seg når kunden vet hva han/hun skal ha. Det er mange snarveier tilgjengelig og hvis man kjenner til siden, så går handelen svært fort. Det er derimot mye å hente på å optimalisere siden for brukervennlighet og rydde opp i landingssiden. For øyeblikket er siden både rotete og treg, noe som igjen påvirker konverteringsraten.

  • Mange snarveier som gjør det raskere å navigere
  • Mange måter å filtrere frem hva man er ute etter
  • Bredt utvalg innenfor produktkategorier
  • Fantastisk betalingsprosess
  • God synlighet i søkemotorer
  • God bruk av sosiale medier

  • Treg nettside
  • Ikke en side man kommer til med mindre man vet hva man skal ha
  • Kunne vært enda mer individuell  for besøkere
  • Landingssiden er rotete

 

 

Førsteinntrykk

 

komplett 1

 

Er nettbutikken godt organisert?

 

Når man kommer inn på siden får man fort inntrykket at siden er rettet mot datainteresserte og man blir samtidig nærmest overrumplet med informasjon. Det er titalls tekstbokser over hele siden og med mindre man vet hva man er ute etter, så kan det fort ta tid å lete seg frem. Resultatet er at når man kommer inn på siden blir det veldig mye å ta innover seg. Dette kan både være en styrke eller en svakhet basert på hvem man spør. Mer rutinerte brukere kan føle det gjør det langt lettere å finne frem til hva man skal ha gjennom å redusere nødvendige klikk, men nyere brukere kan føle at siden er et stort rot. Mange vil f.eks stille seg spørsmålet hvorfor grafikk-kort og hår-voks dukker opp på samme side. Jeg vil anbefale å gå gjennom hele forsiden og systematisk forsøke å sortere ting bedre. Det er veldig bra at alle underkategorier er raskt tilgjengelige, men for øyeblikket virker forsiden veldig overfylt.

Jeg ønsker også å trekke frem en liten ting Komplett har gjort på bunnen av siden (tease bilder/innhold). Det er et veldig lurt triks for å få brukere til å scrolle nedover.

 

Gir den inspirasjon til å handle?

 

Det er kun to faktorer hos Komplett som gir meg (litt) lyst til å handle/se på produkter. Den første er fanen som viser hva andre kunder med samme interesser så på. Den andre er de roterende bannerne på toppen av siden. Dette er gode ideer og er sentrale for å øke konvertering, men det er noen få ting jeg hadde likt å se bli gjort bedre. Bannerne som roterer burde ha mer sammenheng og muligens kobles opp mot anbefalte produkter. Ved å gjøre handle-opplevelsen enda mer relevant for kunden er jeg sikker på at konverteringen vil øke.

Samtidig vil jeg forsøke å videreutvikle fanen som gir anbefalinger basert på hva man har sett på tidligere. Å leke med formuleringer, call-to-actions osv. vil være utrolig gunstig. En besøkende bør ikke lete i det uendelige og en slik fane hjelper utrolig mye.

 

  • De som er kjent med siden vil spare mye tid gjennom snarveiene
  • Anbefalte produkter basert på min historikk
  • Søkefunksjon lett tilgjengelig
  • Veldig uoversiktlig for nye kunder
  • Bannere kunne vært mer tilpasset kunder
  • Vanskelig å se hvem som er avsender pga. mye støy

 


Synlighet

 

komplett 3komplett 4

 

Det er kritisk for en nettbutikk å være godt optimalisert, samtidig som den dukker opp i andres kjøpsreise. Dermed har jeg gjort et par enkle søke for å finne ut hvordan Komplett gjør det. Jeg har valgt å søke på typiske produkter potensielle kunder søker etter. Alle søkene har blitt gjort i Chromes inkognito-modus for å ha minimal påvirkning på søkeresultater

Det er kritisk for en nettbutikk å være godt optimalisert, samtidig som den dukker opp i andres kjøpsreise. Dermed har jeg gjort et par enkle søke for å finne ut hvordan Komplett gjør det. Jeg har valgt å søke på typiske produkter potensielle kunder søker etter. Alle søkene har blitt gjort i Chromes inkognito-modus for å ha minimal påvirkning på søkeresultater

Komplett scorer svært godt og er nær første resultat på alt jeg har søkt etter. De har også produktene i Google Shopping og benytter seg av AdWords. Dette er alle gode ting som har stor påvirkning på salget. Her er det kun bagateller jeg kan kritisere.

 

  • God tilsdeværelse på Google og kommer alltid høyt på søk
  • Bruker AdWords og andre Google tjenester

 


Søk og navigering

komplett 5

 

Dette er ikke en nettside som gir inntrykket av at man alltid har noe nytt å komme tilbake til. Å bruke Komplett sine sider kan være litt vanskelig hvis man ikke vet hva man er ute etter. Selve prosessen å finne konkrete produkter er derimot svært godt gjennomført. Alle produktene er godt kategorisert og er veldig lette å finne frem til gjennom diverse systemer. Man kan filtrere etter diverse kriterier og alle underkategorier (tilbehør etc.) er godt organisert. Alt er alfabetisk sortert og hvis man først er på utkikk etter datautsyr så finner man veldig lett frem.

 

  • Svært mange filtre
  • God søkefunksjon
  • Mange underkategorier og god sortering
  • Mulighet for å streamline alt enda mer

 


Bestillingsprosess

komplett 6komplett 7

 

Å handle hos Komplett er fantastisk enkelt, samtidig som det er veldig godt gjennomført. Jeg vil se på dette som prakteksempel på hvordan å ha en betalingsprosess på nett. I handlekurven blir man presentert relevant tilbehør og andre produkter man kan ha glemt. Anbefalningene virker ikke prakkende, men heller hjelpende og det er et enormt pluss. Det går fort å komme seg gjennom betalingsprosessen og man har mange valg på hvordan man vil betale eller få ting levert. En butikk som forstår at betaling/levering skal skje på kundens premisser, er en nettbutikk som gjør ting riktig! Eneste som kan trekke ned er hvor dyrt nedbetaling er, men det blir igjen en nærmest urelevant vurdering i denne sammenhengen.

 

  • Fantastisk betalingsprosess
  • Gode leveringsbetingelser og mange muligheter

 


Teknologi/hastighet

komplett 8

 

Å ha en rask nettside er kritisk for å øke konverteringen. Det er anbefalt å ha rundt 3-sekunder på loading og her scorer Komplett ganske dårlig med 7-sekunder! Videoen fra webpagetest.com viser hvordan Komplett gjør det sammenlignet med konkurrenter og her er det grunn til bekymring. Her anbefaler jeg på det sterkeste å få utviklere til å sette seg ned og ta en grundig titt gjennom hva som kan gjøres. Jeg vil også tro at ved å forandre forsiden, så vil det ha stor påvirkning på både konvertering og innlastningshastighet. Under har jeg også inkludert et bilde fra Googles PageSpeed Insights som gir en rask oversikt over hva en nettside kan forbedre i forhold til hastighet.

 

  • Mange elementer lastet inn
  • Langt tregere nettsider enn sine konkurrenter
  • Landingssiden tar hele 6-sekunder å laste inn, som igjen påvirker konvertering
  • Mangler optimalisering for spesielt mobil

 


Levering og trygghet

 

Full score, enkelt og greit! Komplett er suverene på å levere med gode betingelser og samtidig gi diverse alternativer. Enten du vil hente selv på PickUpPoints, få det levert hjem eller hente et annet sted så har Komplett løsningen for deg. Fraktibetingelsene er gode og leveringstiden er suveren, selv på PC’er som må bygges. Samtidig sørger de for god pakking og at mer skjøre varer er trygge.

Komplett er en svært trygg side å benytte og har mange måter å forsikre kunder. Det er en velkjent merkevare og siden er full med bekreftelser. Alt fra produktanmeldelser til logoer bekrefter at man føler seg trygg ved kjøp. Kundeservice er flott og hjelper med alt.

 

  • Komplett er en velkjent merkevare som alltid leverer trygt
  • Er noe galt retter de opp ASAP

 


Sosiale medier

 

Komplett sosiale

 

Komplett gjør en glimrende jobb på sosiale medier og det har de gjort i en lang tid. Facebook har vært en kanal de lenge har benyttet seg av og gjort noe spesielt ut av. De har f.eks arrangementer knyttet opp mot store salg og har generelt en stor grad av to-veis kommunikasjon med sine følgere. Facebook-siden blir regelmessig oppdatert med ulik informasjon og innhold unikt til den kanalen, samtidig som innholdet passer både kanal og målgruppe. Postene til Komplett har stor grad av involvering fra følgere og får dermed hele Facebook-strategien til å være en drivende faktor i å øke salget.

 

Det hadde vært interessant å se på Kompletts markedsføring på Facebook, men dette er jo systemer jeg ikke har tilgang til.

  • God bruk av sosiale medier
  • Kommunikasjon med følgere
  • Deler innhold som passer kanalen
  • Fremstår ikke som en kanal laget kun for å skape salg, men heller for å levere bra innhold
  • Muligens litt høyere respons på innlegg fra følgere/kunder

Mobilvennlighet

komplett mobil

Kompletts mobilside er etter min mening mer oversiktlig enn deres desktop-variant. Her får man en litt enklere versjon og mindre alternativer å velge mellom, noe som igjen gjør det raskere å finne frem. Hele kjøpsprosessen på mobil er svært lik desktop og det er en stor fordel. Det største problemet er hastigheten på mobil og det kommer også frem i Google PageSpeed bildet tidligere i innlegget. Komplett burde klart gjøre noen tydelige grep for å gjøre mobilsidene raskere og det skyldes forventningene brukere har til mobilsider. Vi forventer at mobilsider skal være raskere enn desktop og vi har mye lettere for å bare ikke å orke å vente på at siden skal laste inn.

  • Side tilpasset mobil
  • Snarveier tilpasset mobil
  • Fullt mulig å gjennomføre et kjøp på farten
  • Svært treg mobilside som må optimaliseres

Sosiale medier; Ytringsfrihet på godt og vondt

De siste 10 årene har sosiale medier gjennomgått en enorm evolusjon. Det er ikke lenger snakk om små lugubre AOL-chatrom og MySpace, men enorme digitale plattformer som tilrettelegger for sosial interaksjon. Sosiale medier har fått fra å være en nisje til å bli noe mange av oss ser på som absolutt nødvendig og dermed har vi fått diverse platformer de fleste av oss bruker. Gjennom kun noen få sveip er vi i stand til å kommunisere med andre; vi kan dele et bilde, etterlate en kommentar eller sende en melding. På en side dekker dette et sentralt behov vi mennesker har; å være sosiale. På en annen side gir sosiale medier direkte tilgang til å “skade” andre.

Vi ser stadig eksempler på hvordan sosiale medier blir brukt i en negativ sammenheng. Både voksne mennesker og barn i alle aldre får oppleve grov mobbing eller netthets. Internett og ulike kommunikasjons-verktøy har gjort det langt lettere å komme i kontakt med andre mennesker, på godt og vondt. Platformer som Yodl kan brukes for å spre stygge budskap om andre og det er svært lett å skape en falsk Facebook-bruker med formål å sende drapstrusler til politikere. Allikevel er sosiale medier en sentral brikke i demokratiet og reduserer barrieren for mennesker å engasjere seg i debatt. Vi blir konstant eksponert for meninger vi er uenige i, men også meninger vi hater. Dette innlegget vi forsøke å belyse hvordan sosiale medier bidrar til demokratiet og hvordan ytringsfriheten spiller inn i det hele.

 

Hvorfor bruker vi sosiale medier?

20-social-media-icons-e1462286241839

Man behøver ikke en doktorgrad for å forstå hvorfor mennesker bruker sosiale medier. Platformer som f.eks Facebook og Snapchat forenkler en prosess vi allerede har drevet med i lang tid. Å dele sitt eget liv med venner er noe vi alle alltid har gjort, men det pleide å være en langt mer kronglete prosess. Man måtte enten bruke e-post klienter og manuelt føre inn hver mottaker eller (gud forby) faktisk vise det til hver eneste person fysisk. Resultatet var som oftest at noen ble glemt med et uhell eller at man måtte fortelle det samme hundre gnger. Sosiale medier har gjort prosessen å dele både lettere og bedre.

Samtidig har sosiale medier blitt en form for kuratortjeneste av alt innholdet Internett har å tilby. Det finnes millioner av brukere og sider som deler innhold andre kan være interessert i og det er lettere enn noen gang å finne likesinnede. Diverse underholdningssider er en stor grunn til at sosiale medier er så morsomme å bruke. Samtidig er f.eks Facebook en flott platform for å finne nyhetsartikler.

 

Jeg vil også anbefale å lese mine tanker om mediehusenes rolle i fremtiden. Her ser jeg på hvordan sosiale medier påvirker mediehusenes utvikling og konkurransedyktiget. Teksten begynner i oppgave 2. (link til oppgave). Min medstudent Celina har også skrevet et svært godt innlegg om temaet.

 

Vi ser også at plattformer som Facebook fungerer svært godt som debatt-forum. Brukere kan reagere på nyhetssaker og diskutere deres meninger med andre. Dermed får mottakeren en langt mer “aktiv” rolle og det er lettere å fremme deres meninger om ting for andre. Debatt er en sentral pillar for at demokratiet skal kunne eksistere og Facebook fungerer langt bedre enn f.eks forumet til VG.

 

Sosiale medier, demokrati og ytringsfrihet – dine rettigheter slutter hvor mine følelser begynner

 

free-speech-churchillAt mennesker skal kunne ha ytringsfrihet og debattere ulike temaer er sentralt for at et demokrati skal fungere. Slik kommer alle mennesker sitt syn frem og en avgjørelse kan fattes på basis av hva majoriteten mener man burde (som oftest). Allikevel ser vi stadig at sosiale medier brukes for å formidle meninger mange mener er støtende eller upassende. Man behøver ikke å lete lenge i Dagbladets kommentarfelt for å finne 70 år gamle uføre som mener alle innvandrere bør gasses. Det er dermed naturlig å tro at kommentarfelt burde modereres kraftig og kun enkelte mennesker bør få slippe til. Som resultat leker vi dermed med ytingsfriheten og hva dens grunnlegende funksjon er. Skal vi fjerne innhold som ikke har noe annet formål enn å fremme hat? Sannsynligvis ja. Spørsmålet er hvor man setter grensen.

En ting er hatefulle ytringer som er forbudt ved lov i Norge; disse bør slettes. En annen ting er å slette synspunkter eller meninger som en ikke er enige i. Tradisjonelt sett ser man en svært skjev maktfordeling på f.eks online forumer eller kommentarfelt. Brukere kan skrive nøyaktig hva de vil, men det er en eller flere administratorer som setter grensen på hva som er lov. Dermed bestemmer et fåtall mennesker hva rammeverket for “saklig” innebærer. Det finnes diverse eksempler på innhold som enkelt-individer erklærer for “usaklig” eller “sårende” og som dermed sensureres. Sverige blokkerte nylig all datatrafikk til en britisk nyhets-artikkel om et drap begått av en flyktning (kilde) og det finnes tusenvis av online-forumer som øyeblikkelig banner deg hvis du stiller deg kritisk til majoritetens meninger. Facebook selv har til og med regelmessig sensurert vekk nyheter av konservativ natur (kilde).

 

I Disapprove of What You Say, But I Will Defend to the Death Your Right to Say It – Evelyn Beatrice Hall

 

Et skummelt resultat av sensur er et Orwelliansk mareritt hvor “debatt” kun er et synonym for “ekkokammer”. Vi ser stadig et økt press på det å være politisk korrekt og å såre så få som mulig, men går dette på bekostningen av ytringsfriheten? Et nylig eksempel er en kampanje som ønsker å innføre krav for distinksjon mellom islam-kritikk og muslimhat (Kilde til artikkel -et svært godt innlegg jeg anbefaler å lese). Det er uten tvil en viktig grense mellom disse to, men ironien er at kampanjen ikke på noen måte forsøker på begrepsavklaring. Resultatet er dermed at skillet mellom disse to blir en totalt subjektiv vurdering. Jeg mener dette eksemplifiserer et problem vi vil se langt mer av i fremtiden, nemlig å påstå at sin egen definisjon av “saklig” er den rette. Dermed kan man slette brukere eller innhold vilkårlig og begrunne det hele med at sin egen oppfatning av ytringsfriheten tillater det.

 


Demokrati avhenger av saklig debatt, men debatt kan kun oppnås når mennesker har ulike meninger. Å skape et ekkokammer vinner ingen på. Allikevel er jeg overbevist over at sensuren vil øke den kommende tiden og det bekymrer meg. Det er en forskjell mellom debatt og hets, men den forskjellen er like stor mellom moderering og munnkurv.

Det er en forskjell mellom debatt og hets, men den forskjellen er like stor mellom moderering og munnkurv.

 

 

 

Automatisering; -Løsninger som skaper problemer

Når min foreleser, Karl Phillip Lund, ba oss skrive om et problem så var teknologi øyeblikkelig det første jeg tenkte på. Jeg tenkte på de diverse små tingene som kunne løses ved kreative løsninger, men fort innså jeg at alt kom tilbake til det samme; automatisering. Å erstatte mennesker med roboter kan løse utallige problemer, men det skaper samtidig utrolig mange. Våre tekniske fremskritt som mennesker vil samtidig bli vår største utfordring. Jeg er overbevist om at automatisering vil forandre samfunnet som vi kjenner det. Årets økonomiske rapport utgitt av Det hvite hus konkluderer det samme og underbygger det hele med et skremmende faktum. Hvis du tjener under 20$ i timen er det 83% sjanse for at du mister jobben din.

 

Hvis du tjener under 20$ i timen er det 83% sjanse for at du mister jobben din

 

Hva er automatisering?

2010--06-08_ssp-palettierstVi er i en tidsalder hvor en klassisk dystopisk fantasi har begynt å bli virkelighet; maskiner overtar menneskers plass i arbeidslivet. Algoritmer og roboter blir stadig mer avanserte, noe som igjen tillater dem å gjøre mer avanserte handlinger. Dermed har flere kreative sjeler funnet utallige jobbrelaterte bruksområder hvor mennesker kan byttes ut. Det finnes nærmest ingen bransjer eller arbeidsplasser hvor algoritmer/roboter ikke kan effektivisere arbeidsdagen. McDonald’s erstatter sine kassearbeidere med data-paneler, revisorer blir erstattet av komplekse algoritmer og håndverkere blir erstattet av roboter/3D-printere. Omfanget av automatisering er massivt og det finnes ingen bransje som vil forbli urørt.

Det er kritisk å forstå at automatisering ikke bare er uunngåelig, men også kun begrenset av fantasi. Roboter og algoritmer vil konstant bli mer avanserte og bli i stand til ufattelig kompliserte oppgaver. Nærmest ingen yrker er fristilt fra “trusselen” automatisering bringer. Kirurger vil en gang bli erstattet ettersom av en robot kan operere 24 timer i døgnet og være totalt presis med skalpellen. Piloter vil bli erstattet av robotiserte systemer som kan fly de samme flyene døgnet rundt med null feilrate. Jeg er overbevist om at yrker som krever høy teknisk kunnskap er de samme yrkene som vil bli erstattet. En robot/algoritme kan alltid være mer presis og utholden, samtidig som den aldri feilberegner.

Med mindre du besitter spesiell kompetanse må du finne en bedrift som bevist ødelegger for seg selv ved å ansette mennesker.

Hva er konsekvensene?

Vi har allerede følt på konsekvensene av automatisering; det er ufattelig deilig for alle involvert. Å bestille noe fra f.eks Komplett.no går ubegripelig fort grunnet robotene som opererer på lageret. Du slipper stengetid på nettsiden og at inkompetente ansatte plukker feil vare i hyllene. Ledelsen i Komplett slipper å måtte betale lønninger og forholde seg til de diverse “ulempene” mennesker bringer med seg. Roboten på lageret er den perfekte ansatte som hver arbeidsgiver har drømt om. En robot blir aldri syk, jobber “gratis”, klager aldri og den jobber døgnet rundt. Arbeidsgivere skyter seg selv i foten ved å ikke erstatte mennesker. Med andre ord; vi mennesker har overhode ingen sjanse å konkurrere mot roboter. Vi er begrenset av vår egen biologi.

 

Unemployment

 

Jeg nevnte en rapport i innledningen av dette innlegget og den er svært konkret om konsekvensene. Hvis du tjener under 20$ i timen så er det en 83% sjanse at jobben din kan gjøres bedre av en robot/algoritme. Det er en helt enorm andel av verdens arbeidsplasser som faller under disse 83% og hvor den største utfordringen ligger. Hver eneste sweatshop og fabrikk i Kina/India vil erstattes med roboter som jobber døgnet rundt. Dermed blir milliarder av mennesker “ubrukelige” og tvunget å finne andre måter å livnære seg. I Norge og den vestlige verden vil også se store forandringer i hvordan hele samfunnet fungerer. Hvis du synes at det er vanskelig å finne jobb nå, så gru deg til automatiseringen virkelig tar over. De svakeste i samfunnet (mennesker uten utdanning, flyktninger, mennesker som behøver hjelp fra NAV) vil ironisk være de som blir rammet hardest. Med mindre du besitter spesiell kompetanse må du finne en bedrift som bevist ødelegger for seg selv ved å ansette mennesker.

 

Hva er “løsningen”?

Automatisering er et fenomen som er paradoksalt. På en side gjør automatisering vår hverdag objektivt bedre og lettere. Roboter/algoritmer sørger for at køer elimineres, kvaliteten på tjenester øker og priser vil synke. Samtidig gjør automatiseringen at utallige mennesker vil stille svakere i arbeidslivet og at konkurransen på arbeidsmarkedet tilspisses. Jeg skal ikke påstå å være en allvitende student som kan svaret på denne utfordringen. Dette vil være et problem vår regjering, med Jan Tore Sanner i spissen, vil måtte løse. Allikevel vil jeg forsøke å formulere noen tanker rundt hvordan å håndtere automatiseringens effekter.

 

Screenshot 2016-04-08 at 14.08.55
Utdanning og kompetanse vil være kritiske faktorer for mennesker å opprettholde sin konkurransedyktighet i markedet. Vi må i størst mulig grad oppfordre mennesker å anskaffe kunnskap som ikke er mulig å “kunstig erstatte” (enda?). Basert på den økonomiske rapporten vil dette være yrker som krever menneskelig interaksjon eller et høyt nivå av kritisk tenkning. Sykepleiere gir et nivå av empati og nærhet en interaktiv pilledispenser aldri kan gi en pasient. Samtidig vil det alltid behøves mennesker med kunnskap innenfor økonomi og STEM (Science, Technology, Engineering, and Mathematics). Høyere utdanning vil gå fra å være en fordel til å være et minimum. Samtidig tror jeg at vi vil se flere arbeidsløse masterstudenter enn noen gang grunnet kunnskapene næringslivet behøver.

 

Enkelte har også foreslått å innføre en form for trygd eller grunnlønn alle har krav på. Dette er allerede et velkjent system for Norge, men det vil kreve en enorm ekspansjon. Personlig har jeg ingen anelse hvordan å skape et system hvor alle har krav på grunnlønn og samtidig oppfordrer til deltakelse i arbeidslivet. Denne formen for system vil også være enormt ressurskrevende og kan ha store negative konsekvenser på hvordan samfunnet fungerer.

En annen løsning er å  “tvangsfrede” arbeidsplasser hvor det skal forbys å erstatte mennesker med roboter eller algoritmer. Personlig tror jeg dette vil være blant de dårligste løsningene man kan innføre. Å lukke øynene for teknologisk fremgang er ikke det samme som å tilpasse seg den. Alternativt kan det innføres fredede subsidierte arbeidsplasser, men jeg er overbevist om at å gi mennesker konkurransedyktig kunnskap er løsningen. Subsidierte arbeidsplasser vil være et dårlig plaster på såret når hva som behøves er langsiktige løsninger.

 

Vil jeg jobbe med dette fremover?

Jeg elsker teknologi og det er hva jeg brenner for. Samtidig vil det være utrolig spennende og viktig å jobbe med det å forme fremtiden. Jeg er overbevist om at automatisering vil forandre samfunnet som vi kjenner det, men at vi samtidig skal tjene på det. Alt vil handle om å begynne øyeblikkelig med å skape løsninger.

 

The only way to predict the future is to have power to shape the future – Eric Hoffer

 

 

 

 

 

Kilder:

https://www.whitehouse.gov/sites/default/files/docs/ERP_2016_Book_Complete%20JA.pdf

http://www.marketwatch.com/story/the-robots-are-coming-for-jobs-that-pay-20-an-hour-or-less-white-house-finds-2016-02-22

How Robots & Algorithms Are Taking Over

http://www.theguardian.com/media-network/2015/may/27/internet-of-things-automation-unemployment

Bitcoins, betalingsløsninger, blockchains og big data; 4 gamechangere i 2016

Det er utallige digitale trender som sier å være det neste store i 2016. Alt fra mobile plattformer sin dominans på markedet til hvordan virtuell virkelighet vil forandre måten vi lever (les gjerne mitt innlegg om VR her). Jeg skal derimot skrive om fire ting jeg tror ikke bare vil være trender, men sentrale elementer i samfunnets utvikling. Vi ser hele tiden at det digitale får en større rolle i menneskers liv og i dette innlegget vil jeg forsøke å vise litt hvor potensialet ligger! Kommenter gjerne hva du tror vil være de viktigste digitale trendene i 2016!

 

Betalingsløsninger

De fleste av oss der ute bruker primært kort-baserte systemer for å betale. Oftest bruker vi kortet fysisk kombinert med kode, men digitalt bruker vi passkodene skrevet på kortet. Denne løsningen for å betale har eksistert i flere tiår og har vært en 100% fungerende metode. Å bruke kort-baserte løsninger vil ikke forsvinne i nær fremtid, men vi ser et stadig inntog av flere betalingsløsninger og alternative valutaer. Vipps, mCash, PayPal, BitCoin og betaling med mobil er bare noen av løsningene tilgjengelige. Løsningene har ofte som mål å skape “virtuelle lommebøker”, men sluttresultatet skal være at brukere kan betale fortere og lettere enn med kort. Systemene er alle utrolig spennende og kan gjøre at mange bedrifter introduserer kreative betalingsløsninger.

BitCoin

Den digitale utviklingen har kommet så langt at den kan skape valutaer fristilt fra tradisjonelle lover og regler

BitCoin er et betalingssytem oppfunnet av Satoshi Nakamoto i 2008 og er verdens første (og største) desentraliserte digitale valuta. Dette betyr i praksis at ingen banker eller stater har noen påvirkning på valutaen og den eksisterer fri for noen innblanding. De rent tekniske detaljene er ganske kompliserte og jeg kommer tilbake til det senere (blockchains), men kort opengraphforklart fungerer det slik; brukere skaper valutaen selv gjennom prosessering av informasjon. Hele prosessen styres av en kompleks algoritme som kompenserer for potensiell inflasjon og å “jukse” med hvor mange BitCoins det finnes er umulig. Valutaen har blitt enormt verdifull og en BitCoin koster for øyeblikket 415$ og du kan kjøpe så mye du vil. Som nevnt tidligere er valutaen helt desentralisert, men dermed har den også dermed blitt ekstremt populær som betalingsverktøy for “mindre lovlige transaksjoner”. Veldig mye morsomt kan kjøpes med BitCoins, men løsningen har ikke fått mye støtte utenfor the dark web. Ikke mange lovlige butikker aksepterer valutaen grunnet dens usikre og merkelige natur, men hvem vet hva fremtiden bringer? BitCoin har potensiale til å bli mye større! Det jeg synes er viktigst er at valutaen eksemplifiserer et viktig faktum; den digitale utvikling har kommet så langt at den kan skape valutaer fristilt fra tradisjonelle lover og regler.

 

(vil du se alle BitCoin transaksjoner live? Klikk her https://blockchain.info/).

Bankkortets bortgang?

BitCoins er tøft, men kanskje ikke helt for oss alle enda. La oss ta en titt på noe litt mer virkelighetsnært for oss flest, nemlig alternativer til bankkort og tradisjonelle banksystemer. Jeg vil våge å tro at de fleste som leser dette har brukt Vipps eller hørt om platformen. Den tar et gammelt konsept (overføre penger til en enkeltperson), men gjør det både raskt og smidig. Vipps høres ikke ut som en futuristisk nyvinning, men plattformen viser at vi har begynt å bevege oss vekk fra tradisjonelle løsninger. Sparebank1 sin storsatsing “mCash” skal la brukere hurtig og trygt betale overalt fra en digital lommebok. Nødvendigheten for lommebøker og kort forsvinner ettersom valutaen gjøres totalt digital! Alt sentraliseres på mobiltelefonen gjennom plattformen og gjør også square-walletbetalingsprosessen ofte langt raskere. Konseptet høres flott ut i teorien, men spørsmålet er om det vil bli populært. Mobiltelefonen får en stadig viktigere rolle i menneskers liv og mCash vil gjøre mobiletelefonen nærmest allmektig. Alt av økonomisk og personlig data vil være lagret på en 5 tommers enhet. Mange kan oppfatte dette som skummelt og mCash blir dermed oppfattet som et “farlig” alternativ til bankkort. Jeg kan nærmest garantere at noen smarte mennesker vil finne opp noen geniale teknikker for å “rane” digitale lommebøker, men kun tiden vil vise!

 

 


 

Blockchains (litt vanskelig lesning, men verdt det)

 

BitCoin og alle de andre digitale valutaene har alle det samme grunnlaget for å fungere; blockchains. Det høres ut som et komplisert begrep for programmering, men i praksis er blockchains en lang lenke med informasjon. Lenken kan distribueres til så mange man ønsker, men den vil for det første være helt identisk for alle parter og alle modifiseringer av informasjonslenken vil være der for alltid. Se for deg et GoogleDocs-dokument hvor backspace ikke funker og du må være online for å skrive. Blockchainen verifiseres konstant og det sørger for at filen aldri blir korrupt eller at noen lager en “jukseversjon” og f.eks hurtig produserer uendelig med BitCoins. Kjære leser, ikke heng deg for mye opp i det tekniske (selv ikke jeg forstår alt). Spørsmålet er; hva kan blockchains brukes til?

 

Blockchain-Usecases-and-Startups
(høyreklikk og åpne i ny fane for å se bildet tydelig!)

 

En sikker lenke

Det er veldig mange mennesker i verden som kun jobber med en ting; å lagre, arkivere og sikre informasjon. Vi har alle sett kontorer og hyller fulle av ringpermer med arkiverte ark fra flere tiår siden. Hva hvis man forsøker å avdekke finansjuks? Å finne bedriftens finansdata fra f.eks 1989 kan ta timesvis med leting og frustrasjon. Naturligvis har flere forsøkt å digitalisere hele bedriftens arkiver, men også der støter vi på problemer. Hvordan kan vi garantere at alle bedrifter har samme informasjon hele tiden? Hva hvis noen vil tukle litt med tallene eller underslå penger? Da kan man jo fort slette litt eller forandre på dokumenter. Blockchains tilfører dermed et element mange kan dra nytte av, nemlig at den er konstant. En bedrift kan bruke blockchains for å konstant verifisere at dokumenter eller transaksjoner ble utført ordentlig. Det vil være umulig å jukse med tidligere innføringer i informasjonlenken ettersom den konstant verifiseres av tredjeparter!

 

Krever mindre arbeidskraft

Hva med de som er ansvarlige for å føre mye papirarbeid? Dette er dessverre (?) arbeidsoppgaver som ikke vil være nødvendige lenger. Ingen behøver å arkivere spesielt mye eller konstant verifisere gammel informasjon gjennom bokføring. Blockchainen har allerede gjort det for deg. Du vet nøyaktig hva som er “sant” og en hver forandring i informasjonen vil øyeblikkelig kunne sees.


 

 

Big data

 

Big data er et begrep som stadig blir mer populært. Big data er også et sentralt element i alt jeg har skrevet om i dette innlegget. Både bedriftsledere og tech-bloggere kaller det for fremtiden, men hva er det egentlig? Big data er i bunn og grunn enorme datamengder så store at tradisjonelle verktøy ikke er i stand til å prosessere disse datene. Se for deg all data som er lagret på Dropbox eller alle transaksjoner gjort hos WalMart. Tenk også på hvor mye personlig informasjon hvert eneste menneske har etterlatt på nettet gjennom f.eks cookies og Facebook. Det er snakk om terabytes, men oftest flere petabytes med data. Dermed blir det nødvendig å anvende spesialutviklet teknologi for å analysere dataen man samler. Google, IBM, Apple, HP, DELL og flere andre selskaper har tilsammen brukt godt over 15$ millarder i utviklingen av big-data verktøy. Spørmålet blir dermed; hvorfor er big-data så utrolig verdifullt?

Jo mer data brukere skaper, jo mer effektivt kan dataene brukes!

Big-data kan anvendes til svært mange ting og har vært en sentral faktor i mange av verdens hendelser. Obamas kampanje i 2012 var i stor grad bygd på grunnlag av big-data som teamet klarte big-data-word-cloudå samle. Teamet bak valgkampanjen prosseserte enorme mengder data for å konkludere nøyaktig hva som motiverte mennesker til å stemme og hvordan man kunne motivere flere. USA er også velkjent for NSA og hvordan organisasjonen analyserer ufattelige mengder data for å sile ut potensielle trusler. Snowden avdekte diverse systemer som f.eks PRISM og hvordan disse brukes for å prosessere big-data.

 

Som dere kanskje vet så kan også private selskaper ha stor nytte av big-data. Jeg vil gå så langt som å påstå at ingen bedrifter der ute ikke trenger å analysere big-data. Google ønsker f.eks å levere ekstremt relevante annonser gjennom sine plattformer. For å klare dette er det nødvendig for Google å innhente store mengder data fra deres brukere. Disse dataene prosesseres, analyseres og sluttresultatet er at brukere av Googles produkter får annonser som er svært relevante for akkurat dem. Big-data gjør dermed at både forbrukere og bedrifter slipper å kaste vekk tid/ressurser. Det blir nesten umulig for meg å oppsummere alle de tenkelige bruksområdene for big-data og hvordan det vil brukes i fremtiden. Jeg vil derimot understreke et viktig poeng; jo mer data brukere skaper, jo mer effektivt kan dataene brukes!

 

big-data-benefits


 

 

 

 

 

Kilder:

http://www.mckinsey.com/business-functions/business-technology/our-insights/big-data-the-next-frontier-for-innovation

https://en.wikipedia.org/wiki/Big_data

https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/daglig-bruk/mobil-og-nettbank/mcash.html?cid=p-search;;google;;mcash;;tekstlink;;mcash&gclid=CLPHiZ_qxcsCFUXbcgod91sHUw

https://en.wikipedia.org/wiki/Bitcoin

http://recode.net/2015/07/05/forget-bitcoin-what-is-the-blockchain-and-why-should-you-care/

http://www.coindesk.com/blockchain-what-art-thou-buzzword/

http://www.zdnet.com/article/blockchain-has-the-potential-to-redefine-a-business-model-think-ceo/

https://www.barclayscorporate.com/content/dam/corppublic/corporate/Documents/insight/blockchain_understanding_the_potential.pdf

Kanalvalg – hvordan bør du gå frem?

En sentral utfordring i markedsføring er å velge riktig kanal for hva man ønsker å oppnå. Det er enormt mange faktorer som spiller inn og det er fort gjort å føle seg fortapt i valgmulighetene. I dette innlegget vil jeg forsøke å gi en enkel innføring i det å utforme en markeds-kampanje hvor fokuset mitt vil ligge på kanalvalg. Allikevel vil dette innlegget dekke flere steg som er nødvendige for å på mest effektiv måte nå målsetningen man setter seg. Hvis det er en ting jeg anbefaler på det sterkeste å lese nøye om, så er det forarbeidet. Forberedelse er kritisk for å få en mest mulig effektiv kampanje. Som alltid vil jeg anbefale å oppsøke alternativ litteratur og undersøke andre kilder for å bedre forstå hele prosessen i et fag så komplekst som markedsføring.

 

Dette innlegget er ikke en step-by-step guide for ende opp på en kanal, men heller et veiledende hjelpemiddel. Ikke følg den slavisk, men les heller hele og bruk helheten som grunnlag for å velge kanal.

 

 


 

Forarbeid

 

Steg 1: Hvor er vi og hvor vil vi?                              – Situasjonsanalyse og planlegging

 

Dette er det jeg ser på som det absolutt viktigste steget i det å effektivt velge kanal og utforme en kampanje. Å gjøre en grundig jobb i forarbeidet vil gjøre de senere stegene i prosessen så utrolig mye lettere. Samtidig vil konklusjonene i denne fasen legge hele fundamentet for beslutningene som senere vil bli gjort i prosessen. Dermed anbefaler jeg på sterkeste å sitte lenge med situasjonsanalysen for å ha mest mulig informasjon å basere avgjørelser på.

 

-Situasjonsanalyse                                                                                                -Grunnleggende forståelse

Hvor er vi som bedrift? Hva er den nåværende situasjonen for oss og hvordan påvirker det oss? Dette er store spørsmål som må stykkes opp for å forstå grunnlaget til hele strategien. En lokalbutikk i Troms kan f.eks ikke tro at de har samme konkurransemidlene som NorgesGruppen. Det finnes flere gode verktøy som jeg anbefaler å sette seg inn;2000px-SWOT_en.svg

 

  • SWOT,
  • eSWOT,
  • Porters 5 krefter,
  • PESTEL
  • McKinseys 7S-er

 

Disse fem er ikke en plukk og mix – liste, men hva jeg ser på som minimunngrunnlaget i en situasjonsanalyse. Hvis det er en bedrift du skal vite alt om der ute så skal det være din egen. Har du kontroll over din egen situasjon gir det ufattelig godt potensiale for å sette gode og realistiske mål. Samtidig kreves det at du forstår hvordan markedet ser ut og hvor muligheter/trusler ligger. Jeg kan ikke presisere nok at forståelse for både bedriftens og markedets situasjon er kritisk.

 

-Visjon: Hvor skal vi ende opp?                                                                           -Presisere sitt endelige mål

visionHva er det endelige resultatet som skal oppnås? Vil du være best i verden på noe? Skal din bedrift være førstevalget i en produktkategori? Skal dere være den største aktøren innen bekjempelse av sult og fattigdom? Ha en ambisiøs visjon! Dette er hva dere skal oppnå som følge av titalls år med arbeid. Denne visjonen vil være grunnlaget for kanalvalget og alt arbeidet underveis. Visjonen vil ha en “trickle-down”-effekt gjennom hele bedriftskulturen og alt bedriften gjør skal ha som mål å nå visjonen. En dårlig visjon er ofte en som kan nås innen noen få år.

Kanskje dere allerede vet hva dere ønsker å oppnå? Hvis en visjon allerede er satt så skal den ligge til grunne for både kanalvalget og segmenteringen. 

 

Steg 2: Segmentering         

marketing-segmentation-bases1

Med forståelsen om hvor man er og hvor man vil ende opp kan man lettere segmentere. Å segmentere og velge målgruppe er kritisk for å effektivt gjennomføre kanalvalg. Markedsføring som retter seg mot absolutt alle overalt er som regel ufattelig dyr og relativt ueffektiv. Forståelsen om hvorfor å segmentere er essensielt, men ikke noe jeg vil utdype spesielt i dette innlegget. Hvis segmentering og valg av målgruppe er noe ukjent vil jeg anbefale å lære om dette så fort som mulig.

Hovedfokuset i dette steget er å vite nøyaktig hvem man retter seg mot og hvilke kanaler som er mest effektive for å treffe disse menneskene. Å forstå beslutningsprosessen og handlingsmønsteret til forbrukeren er to sentrale elementer i å velge riktige kanaler.

Segmenteringen er svært effektiv i kanalvalg ettersom den lar deg lettere vite hvor det er mest gunstig å satse. Jo mer du vet om segmentet du retter deg mot, jo mer kan du tilspisse kanalvalget og kampanjen for å være effektiv.Det er også mange kulturelle faktorer som spiller inn basert på segmentet man velger og de vil være sentrale i kanalvalg. Rubrikkannonser i aviser er f.eks et veldig dårlig valg hvis man ønsker å rette seg mot unge i alderen 18-25.

 


 

 

Bestemmelse av kanaler

Du vet nå målgruppen og vet dermed en god del om hvilke kanaler målgruppen befinner seg i. Hvis du trenger å vite mer presist hvilke kanaler målgruppen befinner seg i, så vil jeg anbefale å lete etter artikler eller potensielt spørre et eksternt selskap. Hvor målgruppen befinner seg er nøkkel-info for å velge kanal. Denne delen av innlegget vil heller fokusere mer på hva det innebærer å velge en kanal og ting som må tas i betraktning. Som nevnt tidligere er det ingen magisk konklusjon med one-size-fits-all, men heller en samling av informasjon man burde ha i en bestemmelses-prosess.

 

 

Målsetning:

Hva er målet for kampanjen din? Det er en sentral forskjell på mål og visjon. Et mål skal være oppnåelig, ha målbare resultater, være konkret og være sammenlignbart. Det er kritisk å sette tydelige mål for å i det hele tatt vite hva suksess er. Å f.eks sette “vi vil ha økt salg” som mål er utrolig dumt. Hva er økt salg? Er et par ekstra solgte enheter en suksessfull markedskampanje? Gjør målet så tydelig som mulig og sørg for at det kan måles. Slik kan du både vite om denne kampanjen nådde målet og du kan måle hvordan å justere faktorer påvirker resultater. Bestem hva KPI-tallene skal være (Key Performance Indicators)!SMART-Goals

Rome wasn’t built in a day.

 

En annen viktig faktor innen målsetning er forventningstyring. Hva tror du kommer til være resultatet av ressursene du har brukt? Sett målene høyt, men ikke urealistisk skyhøyt som gir garantert skuffelse som følge. Sett heller ikke målene bevist lavt og sprett champagnen når du klarer minimum. En klassisk tabbe er å forvente gull og grønne skoger uten å ville investere særlig mye i markedsføring. 

 

 

 

 

 

Organisatoriske faktorer:

Hvis du har gjort situasjonsanalysen ordentlig så vil det være lett å se hvordan organisatoriske faktorer spiller inn. Hvordan ser markedsavdelingen ut? Er bedriftskulturen basert på å sette et felles mål og oppnå det? Har dere kompetanse i alle kanaler eller er f.eks digitale arenaer vanskelig? Bør dere kanskje konsultere med noen eksternt? Sørg for at teamet har et felles mål og at kompetansen blir utnyttet på en god måte. Det vil oppstå konflikter om hvordan ressurser bør utnyttes, men sørg for at forarbeidet er gjort på en god måte og at det er tydelig hva målet skal være.

 

Økonomiske vurderinger:

3step_400_393Den triste realitet når det kommer til de fleste prosjekter bedrifter begynner. En markedskampanje har mest sannsynlig ikke råd til å dominere alle kanaler i et Orwellsk mareritt. Tenk tilbake på segmenteringen og forarbeidet du har gjort. Finn ut hvor det er høyest ROI og hvordan ressurser bør disponeres. Internett har fordelen av å ofte være klikk-basert og dermed ganske lønnsomt. Offline-kanaler kan derimot også gi mange fordeler. Hvis man har tydelige mål og målgrupper vil de økonomiske vurderingene bli langt lettere. Situasjonsanalysen har også avdekket hvor mye penger som en kampanje faktisk har til rådighet. Dette spiller tilbake på målsetningen som ble satt tidligere! Hvis dere har som mål å kapre store markedsandeler vil det antakelig være dyrt å forandre forbrukeres handlingsmønster. Sørg for at målene deres stemmer overens med hva dere skal bruke av ressurser.

 

Eksterne faktorer:

Det eksterne er hva du må forholde deg til, men ikke kan påvirke direkte. Atter en gang kan du takke deg selv for en godt gjennomført situasjonsanalyse. Å kjenne konkurransebildet vil gjøre at du mer effektivt velger kanal og posisjonerer deg unikt. Her er det også viktig å forstå den omliggende kulturen til segmentet du har valgt. Hvis du velger å kjøre en kampanje på billige flyreiser, så er det urelevant hvor bra kampanjen er hvis billettene er til f.eks Syria.

Følg hele tiden med på det eksterne og vurder hva du burde gjøre.

Pass på at du forholder deg til de enorme mengdene informasjon der ute og konstant siler ut deg viktigste. Du kan ikke forutse fremtiden, men du kan forholde deg til den. En fordel med digitale kanaler er at du kan justere kampanjen underveis. Skulle noe signifikant skje kan du justere kampanjen eller andre omliggende faktorer.

 

Kanalens egenskaper:

Ved vurdering av en kanal er det helt nødvendig å forstå hvilke egenskaper den kanalen har. En sentral faktor er kanalens evne til å bære informasjonen du putter i den. Utendørskampanjer er vanligvis raske og effektive fordi man kun har sekunder av mottakers oppmerksomhet. Native articles er derimot kanaler som krever mer involvering fra mottaker og man kan dermed bære større mengder informasjon. Forstå hvordan hver kanal fungerer i praksis og hvordan kanalen passer i forbrukerens beslutningsprosess.

Forstå hvordan hver kanal fungerer i praksis og hvordan kanalen passer i forbrukerens beslutningsprosess.

 


digital-marketing-overview-6-728Forstå også hvordan du kan kombinere ulike kanaler for best mulig resultat. Krysseffekt er evnen kanalen har til å ta med mottaker fra en kanal til en annen. Det man ofte ser er hvordan online-kanaler effektivt tar med mottaker til offline-kanaler eller omvendt. Mottaker ser f.eks en reklame for Elkjøps nyeste tilbud på nett, men velger å gå til den fysiske butikken for å fullføre kjøpet. Offline til online kan man se på DNBs nyeste kampanje som ønsker å hjelpe unge å flytte ut. Her blir man vist traileren til en mini-serie DNB står bak, men traileren har som mål at du skal se selve videoen på nettet. Slik ser du traileren på TV, men du ender opp på nettsiden til DNB.

Digitale kanaler har en fordel som har blitt nevnt tidligere, nemlig dens evne til å lett måles og justeres underveis. Det er store mengder data som prosesseres og gjennom verktøy der ute kan du effektivt anvende dataen for å optimalisere kampanjen. Jeg anbefaler å lese et blogginnlegg skrevet av en av mine medstudenter om analyseverktøy (http://eivindbodding.com/analyseverktoy-fordi-suksess-ikke-er-noen-tilfeldighet/).

 


 

 

 

Disclaimer:

Jeg er tross alt student. Det kan hende jeg virker svært skråsikker og fremstår som en internett-guru, men jeg lærer fortsatt mye. Om det er noe som virker uklart eller du bare lurer på noe så er det bare å kommentere!

En barnslig drøm

Jeg har alltid vært fascinert av teknologi og å tukle med ting. Når jeg var liten fikk jeg hele tiden lekebiler i gave og det første jeg gjorde var å skru dem opp. Hele bilen skulle deles opp i små biter for at jeg så skulle sitte i timesvis og skru den sammen igjen. Dessverre overlevde ikke alle bilene EU-kontrollen min, men gøy var det! Senere i livet ble min fascinasjon for lekebiler erstattet med en fascinasjon for teknologi og dataspill. Jeg kunne sitte hele dagen på gameboyen eller lese ukeblader om datamaskiner og det ble aldri kjedelig. Den dag idag er jeg fortsatt et barn mentalt og har ikke klart å legge fra meg min fascinasjon. Min drøm er ikke å vokse ut av det, men heller klare å gjøre en karriere ut av det.

 

Teknologi

computer-pic-3

Når jeg var 17 bygde jeg min første PC og jeg tenker fortsatt tilbake på det som noe av det morsomste jeg har gjort. På kort tid lærte jeg ufattelig mye om ulike tech-selskaper, hva de tilbyr og hvordan de posisjonerte seg i markedet. Hele bransjen preges av å pushe grensene, lage ny teknologi og samtidig utforske digitale markedskanaler andre ikke engang har begynt å vurdere. ASUS, NVIDIA, AMD og SteelSeries er de første jeg kommer på. Dette er selskaper som jeg har fått enorm respekt for og steder jeg hadde gjort nesten alt for å jobbe.

 

googleg_standard_color_128dpDet er ikke bare produsenter av komponenter eller utstyr som fascinerer meg. Nylig besøkte klassen vår Googles hovedkontor i Dublin og jeg var grepet fra første sekund. Det var ikke lokalene, det gratis vannet eller bassenget som fanget interessen min; det var viljen til å utforske det ukjente. Å hele tiden ville prøve noe nytt og se hva som skjer er noe jeg synes er utrolig spennende. Google er kjent for å utforske teknologiens muligheter og se hva som er mulig å klare. Prosjekter som Fiber er gjennomført geniale og viser hvordan selskapet tenker. Google hadde uten tvil vært et sted jeg kunne lært utrolig mye.

 

Videospill

 

Videospill har jeg fått høre ikke er en spesielt produktiv hobby, men hva som definerer en produktiv hobby har jeg heller ikke fått forklart. Jeg har ofte lurt på hva jeg hadde drevet med om jeg ikke spilte så helvettes mye. Hadde jeg fisket eller ridd på hester? Kanskje proff-bodybuilder? Tviler. På dette punktet har jeg heller akspetert faktumet at det er sinnsykt morsomt og at å jobbe med spill det hadde vært en barndomsdrøm som kom i oppfyllelse.

Valve_logo

Heldigvis for meg har spill-bransjen vokst enormt på kort tid. Videospill har blitt en enorm andel av verdens underholdningsmarked og bransjen bare fortsetter å vokse. Både start-ups og erfarne store selskaper ser etter sultne kreative markedsførere. Spill-bransjen er morsomt nok en av bransjene hvor jeg husker diverse morsomme (noen ganger geniale) kampanjer/stunt. EA som orkestrerte falske demonstrasjoner for Dantes Inferno, Sony med fokuset på kunderelasjon og Activision som har nok kjendiser i reklamene at de nesten blir statister. For en bransje, men skulle jeg valgt en bedrift hadde jeg valgt Valve.

league_of_legends_world_championships_staples_crowd.0

Hva med e-sport? Norge er fortsatt en ganske ukjent nasjon internasjonalt, men vi har samtidig skapt fantastiske spillere i b.a Counter Strike. Selv har jeg spilt “CS” siden jeg var 12 og flere navn dukker med en gang jeg tenker på Norge. Xeqtr, jkaem, rain og elemeNt er bare noen av navnene jeg kommer på i farten. For de fleste betyr disse navnene veldig lite, men for meg var det forbilder når jeg var mindre. Dette var spillere som introduserte meg til hvordan videospill kunne være underholdene å se på og ikke bare spille. e-Sport kunne vært noe utrolig fascinerende å jobbe med. Mitt forrige innlegg handlet om hvordan e-Sport har vokst og fort blitt en seriøs arena bedrifter kan benytte for markedsføring. Samtidig vokser markedet eksponentielt og denne veksten er en drøm for meg å være del av. Jeg leter nå etter klubber å involvere meg i og har lyst til å se fra innsiden hvordan bransjen fungerer.

 

Bestemt fremtid?

Er det bestemt hva jeg skal holde på med resten av livet? Har jeg feilet i livet hvis jeg ikke får jobbe med ting som jeg har skrevet i dette innlegget? Nei, langt ifra. Jeg er overbevist om at hvis man kan planlegge karrieren sin til punkt å prikke så er det en dårlig karriere. Hvor jeg ender opp om 10 år har jeg ingen anelse, men å prøve meg frem er noe jeg ser utrolig frem til. Så lenge jeg kan fortsette å tukle med ting er jeg fornøyd 😉

e-Sports; A very powerful digital marketing opportunity

These last few years have been insane for e-Sports in terms of growth. From 2014 to 2016 the revenue increased from 194$ million to 463$ million and the industry is projected to make over a billion dollars in 2019. Simultaneously the amount of people who classify themselves as enthusiasts has increased from 58 million in 2014 to 145 million in 2016. The industry is growing at an almost unbelievable rate and has thus garnered attention from several large corporations. A constantly increasing amount of companies have begun sponsoring e-Sport organizations as a way to promote their brands. HTC, Red Bull, Monster and Samsung are only some of the big sponsors within the industry. There have also been large company acquisitions related to e-Sports. Twitch, a video game streaming service, was bought by Amazon for over a billion dollars and Amazon had to outbid Google. This blogpost will attempt to show how and why e-Sports is a very interesting and viable opportunity for companies to invest in. This is by no means a post meant to convert “non-believers”, but rather a post where i try to shed some light on different aspects.

 

What are e-Sports?

e-Sports is basically video games being played at a professional level. Most commonly it’s videogames with a multiplayer component where the best players in the world gather and compete within this game. This could be with a team or as an individual. I advise you to watch this video to understand the phenomenon a little bit better:

 

 

Why is an e-Sports fan so valuable?

Newzoo_Esports_Report_2016_Revenues_per_Enthusiast

Video game fans have a reputation of being poor, pimply manchildren living in their mother’s basement. They are not commonly thought of as people who have significant amounts of disposable income, and thus not the most attractive market segment. This is however a very outdated perception and a stereotype companies should forget immediately. What was once considered an unimportant and stupid pastime has grown into a multi-billion dollar industry with fans off all ages. The same people who were once the 13-year old nerds with an N64 are now grown up. They have jobs and families now, but also a passion for video games. Sure it’s nice, but what does this mean for companies?

e3aqfxaeeij22bx26eqw

An e-Sports enthusiast is almost always a heavy digital media consumer and someone who spends a significant amount of money on tech-products. In fact, 30% of all e-Sports enthusiasts in the US are classified as high-income individuals and 53% have full-time jobs. Another interesting fact is that 29% of e-Sports enthusiasts have a headset budget over 100$. This exemplifies a crucial fact many companies have been ignoring; e-Sport fans have money and they are more than willing to spend it. These “nerds” are in fact some of the most profitable sports-fans you can find. I believe that many brands could benefit from at least looking into the option of using some of their marketing budgets within e-Sports. 

 

What can e-Sports bring to your brand?

Using e-Sports as a tool can help brands effectively gain access to demographics that were previously hard to reach. There is a very clear pattern in the marketing world; the more tech-savvy the demographic, the more effective digital marketing is. These tech-savvy people are usually prefer watching their content on Netflix and reading their news online. At the same time these people usually have Ad-Block installed or other technology to avoid as much ads as possible. For your brand the end result is less exposure. E-Sports does however create a fantastic opportunity. The vast majority of all e-Sports broadcasting happens on digital platforms such as Twitch for westerners or douyutv.com for the chinese. Here the content is streamed live and brands get exposure from the live-video itself.

Don’t be afraid to invest and use this as a golden opportunity for creative marketing, but beware that e-Sports are mostly uncharted waters.

Newzoo_Peripheral_Brand_Tracker_eSports_Enthusiasts2

 

If you choose to sponsor a team or an event it will be seen by all viewers and the brand will grow in popularity. There are also many creative things your brand can do in association with e-Sports. It’s important to note that e-Sports fans are vocal and communicate through channels such as Reddit. While many brands try (and often fail) to start viral marketing on forums, a strong presence in e-Sports can give you that publicity almost free. Just look at SteelSeries on the Counter Strike subreddit. In fact many organisations within e-Sports promise to help with creating creative marketing campaigns to promoted brands they work with. A good example is HTC’s involvement in the League of Legends scene where they have hosted several documentaries and done several different projects to build a strong presence as a brand. 

The platform could also allow your brand to gain awareness in different parts of the world. Asia is notorious for their love of e-Sports and are responsible for a significant chunk of all revenue/viewership. There are plenty of horror-stories about brands attempting to enter Asian markets. Your brand might find that some form of sponsorship or involvement in asian e-Sports could be a very good way to start. I wish i could give a more detailed guide to how a brand might proceed with this, but it is something i myself intend to research. The global marketing opportunities with e-Sports are fascinating due the industries nature. Teams from all over the world constantly compete with each other and there is a very global community.

 

Important concerns for a booming industry

esports 1While e-Sports is an industry with extremely quick growth, it does have several challenges companies should be aware off. The primary concern is the annual revenue per fan and how it compares to other sports. The average annual revenue per e-Sports fan is “only” 3.5$ and that is not a good number if you compare it to basketball where the average annual revenue per fan is 15$. While that number might seem low it’s important to understand that this is an industry growing very quickly. Some have predicted the average annual revenue per e-Sports fan to be as high as 11$ in 2019, but who knows.

 

This brings me over into another big concern companies need to have. While the industry is growing quickly, it is dominated on speculation and high hopes for the future. I by no means believe this will be some dot-com bubble, but i advise everyone to be wary of figures within the industry hyping this into being some magical self-sustaining money machine. Central figures within e-Sports have said themselves that sustainable growth is a core challenge within the industry. Don’t be afraid to invest and use this as a golden opportunity for creative marketing, but beware that e-Sports are mostly uncharted waters.

 

 

 

 

 

NB! I am a student and always learning. If there is something you believe i have forgotten or something you would like to add/discuss, then feel free to comment!

 

 

Sources:

https://images.eurogamer.net/2014/dan.pearson/Newzoo_Preview_Images_Global_Growth_of_Esports_Report_V4.pdf

http://www.forbes.com/sites/darrenheitner/2015/12/31/why-2016-should-be-a-year-of-tremendous-growth-for-esports/#7486a3d52b96

Global Esports Market Report: Revenues to Jump to $463M in 2016 as US Leads the Way

 

Cynefin framework – Hvordan bør du løse et problem?

Denne uken var klassen vår så heldige å få et besøk av Carl Størmer og det var noe av det mest inspirerende jeg har vært med på. Stormer er kjent foredragsholder og har en bakgrunn som jazzmusiker/markedsdirektør (interessant kombo!). Han har en mesterlig evne til å anvende eksempler fra musikken og sitt liv for å fremme poeng, så jeg vil anbefale alle å lese bloggen hans eller besøke jazzcode.no! Det var mye spennende teori han viste, men en av modellene han demonstrerte fanget meg virkelig; The cynefin framework. Rammeverket har som mål å hjelpe brukere vite hvilken fremgangsmåte vil være mest gunstig i ulike situasjoner. En klassisk felle er å konstant anvende samme metode i problemløsning og plutselig havne i en situasjon hvor man mister kontrollen. Dette innlegget vil ha som mål å belyse modellens konsepter og vise dens verdi. Jeg anbefaler også sterkt å lese mer om den på egen hånd!

Cynefin er ikke en feilfri oppskrift på å ta avgjørelser, men heller et veiledende verktøy som lar deg vite hvordan du skal tilnærme deg utfordringer!

 

En video fra Synefins skaper; Dave Snowden 


Screenshot 2016-02-20 at 13.02.05

I denne konteksten er det et tydelig problem og oftest et objektivt korrekt svar. I denne kategorien finner vi problemer som f.eks mattestykker. Når vi ser et mattestykke begynner vi med å “sense” hva problemet er og utfordringen som står foran oss. Med andre ord; vi leser oppgaven. Deretter “categorizer” vi i hvilken kategori problemet er. Er dette f.eks et brøkstykke? Vi finner ut hvilket type problem dette er og deretter “responder” vi og løser problemet.

2+2=4

Denne metoden er den vi oftest bruker og den vi oftest ser på som det “riktige” alternativ. Vi tar et problem og bruker eksisterende teknikker/metoder for å løse det. Dette kan vi gjøre fordi problemets kategori er kjent for oss og vi vet nøyaktig hva vi står overfor. Best practice betyr at fremgangsmåten vår er den som er bevist best til akkurat denne typen problem. Her har vært steg i løsningen et tydelig kausalt forhold og vi vet nøyaktig hvilke steg som leder til den beste løsningen.


Screenshot 2016-02-20 at 12.53.28

Når vi har et komplisert problem er det en sentral faktor vi må ta hensyn til; det finnes flere riktige svar. Når vi hadde et problem med en obvious kontekst vet vi hva den objektivt beste fremgangsmåten er, men det gjør vi ikke ved et complicated problem. I kompliserte problemer er det også tydelige kausale forhold, men ikke like tydelig.

 

Vi begynner igjen med å “sense” og finne ut hva situasjonen. Det første steget har som mål å finne ut hva selve problemet er. Deretter “analyzer” vi problemet og fastslår hvilke fremgangsmåter vi kan bruke. Her hyrer selskaper ofte inn eksperter for å fastslå hva de beste alternativene er. Et eksempel er å velge et selskap man skal investere pengene i. Hvert selskap kan gi solid avkastning, men det handler om å velge alternativet som sannsynligvis er det beste. Tilslutt responder vi og fatter en avgjørelse basert på evalueringene gjort i analyze-fasen.

 

Good practice betyr i praksis at vi velger en fremgangsmåte som antakelig er den beste. Ettersom det finnes flere riktige svar, vet vi ikke hva det objektivt beste svaret er. Dermed må vi evaluere våre alternativ på best mulig vis og fatte en beslutning.

 


Screenshot 2016-02-20 at 12.53.40

Komplekse og kompliserte problem har en sentral forskjell; komplekse problemer har ingen eksisterende løsningsmetoder. Hvis vi har et komplekst problem må vi eksperimentere til vi finner en god innovativ løsning. Dermed blir fremgangsmåten vår å ikke begynne med sense, men heller begynne med å probe. Dette betyr at vi tester ut et alternativ for å deretter analysere hva resultatene ble. Ved å probe flere ganger får vi ulike resultater å analysere og tilslutt bruker vi alternativet som ga best resultat.

 

Et av mantraene i Silicon Valley er “fail fast, fail often” og oppsumerer hva komplekse problemer handler om. Test ut noe, se hva som skjer og bruk hva du lærer til å løse problemet. Innovasjon er oftest et komplekst problem og man lykkes sjelden ved første forsøk. Jeg anbefaler alle bedrifter å forstå at å feile er ikke et nederlag, men kun et steg på veien til å lykkes. Prøv igjen!

Jeg anbefaler alle bedrifter å forstå at å feile er ikke et nederlag, men kun et steg på veien til å lykkes. Prøv igjen!

Emergent practice betyr at å løse et komplekst problem resulterer i en ny måte å gjøre ting. En annen måte å beskrive dette er innovasjon! Komplekse problemer er ofte de vanskeligste, men de kan være utrolig belønnende.


Screenshot 2016-02-20 at 12.53.45

Hvis du befinner deg i en kaotisk situasjon, så befinner du deg som oftest i en krise. Her er det ikke tid til å probe eller finne kausale forhold. Du må “stoppe blødningen” så fort som mulig. Målet er å gjøre hva enn mulig for å stabilisere situasjonen og gjøre problemet til et komplekst. I en kaotisk situasjon må en leder begynne med act og deretter sense hva resultatet av handlingen ble. I motsetning til et komplekst problem så er det ikke tid til å analysere resultatene. Man har kun tid til å “overfladisk” se om hva man gjør stabiliserer situasjonen. I en kaotisk situasjon gjør man hva som helst for å stabilisere, ser om det hjalp og fortsetter å gjøre det hvis det hjalp. Det høres kanskje forvirrende ut, men det er med god grunn. Man ønsker egentlig aldri å være i en kaotisk situasjon.

 

Novel practice betyr å finne en helt ny måte å gjøre ting. Det kan lede til innovasjon, men ikke nødvendigvis.


 

Hvorfor bør du kunne Cynefin?

5

Vi som mennesker liker å løse nye problemer på samme måte som vi tidligere har løst andre. Dermed faller vi ofte i fellen å anvende samme løsningsmetode i situasjoner hvor vi hadde tjent på å gjøre ting annerledes. Kanskje du anvender en svært komplisert metode til et problem med en enkel løsning? Det er enda skumlere om du simplifiserer situasjonen og plutselig havner i en kaotisk situasjon! Kodak er et eksempel hvor man alltid hadde gjort ting som før og en dag endte det i konkurs. Cynefin er ikke en feilfri oppskrift på å ta avgjørelser, men heller et veiledende verktøy som lar deg vite hvordan du skal tilnærme deg utfordringer!


 

Kilder:

https://en.wikipedia.org/wiki/Cynefin_Framework

http://www.agile42.com/en/blog/2013/12/11/cynefin-framework/

https://hbr.org/2007/11/a-leaders-framework-for-decision-making

 

De 4 C’ene – kunden i sentrum

Dagens forbrukere er mer krevende enn noen gang og har tilgang til utallige løsninger for å dekke deres behov. Dette gjør at konkurransen der ute tilspisses og igjen krever mer av bedrifter. De 4 C’ene gir en dypere forståelse av konkurransemidlene og skaper konkurransedyktighet i et moderne marked. Det er en teori utviklet av Robert Lauterborn i 1990 og han skrev om hvordan vi må se annerledes på konkurransemidlene våre. Tradisjonelt har vi forholdt oss til price, product, place og promotion og dette har vært et glimrende utgangspunkt. Utfordringen ligger derimot i hvordan markeder har utviklet seg og alle de nye mulighetene potensielle kunder har fått.

Alle markedsførerer (og de fleste økonomer) forstår konseptet om de 4 P’ene. Det er fire dimensjoner som har dominert perspektivet på markedsføring og det mange vil se på som grunnlaget for en suksessfull bedrift. For meg har det vært et sentralt fundament for både oppgaveskrivning og veiledning av bedrifter, men dette innlegget vil handle om de 4 C’ene. Jeg vil prøve å gi en litt generell gjennomgang av prinsippene og jeg anbefaler på det sterkeste å lese mer på egenhånd.

aaaaa


Consumer wants and needs vs product:                                                    -Tenk først og fremst på hva kunden trenger

Markedsføring handler i bunn og grunn om å dekke behov. Et klassisk eksempel er at ingen kjøper en drill, men man kjøper hullet som drillen lager. Ikke tenk at du selger et produkt, men at du selger løsninger for kunder. Produktet eller tjenesten din kan være perfekt i dine øyne, men hva er målgruppens perpsektiv? Hva er behovene målgruppen har og hvordan blir de dekket av ditt markedstilbud? Det er ingen skam å snu eller gjøre store forandringer til hva du tilbyr! Bruk data du samler inn gjennom ulike tjenester for å skreddersy tilbudet ditt. Ikke gå i fellen å tro at produktet er ferdig og det umulig kan bli bedre.

 

Cost to satisfy vs price:                                                                                -Hva er kundens egentlige sluttsum?

Selve prisen som kunden betaler ved kjøp er kun en av kostnadene som kunden opplever. Har produktet ditt kostnader som oppstår over lengre tid (f.eks service)? Tar det lang tid for kunden å få tak i produktet? Er prosessen komplisert og krever høy involvering/refleksjon? Det er viktig å forstå at verdien du gir kunden skal overveie de samlede kostnadene han/hun må gjennom.

Jeg vil anbefale alle som leser dette å lese om kundeverdi og ligningen involvert!

smartphone_valueSmart-telefoner som eksempel

Convinience vs place:                                                                     -Tenk på hele prosessen kunden går gjennom

Internett har vært en total gamechanger i distribusjonen av varer og tjenester. Kunder ønsker ting fort og enkelt. Dermed bør bedrifter ta et skritt tilbake og se på hvordan distribusjonen kan gjøres så praktisk som mulig for sine kunder. Se på målgruppen din og finn ut hva som er mest praktisk for dem. Ikea er et perfekt eksempel på hvordan de har gjort prosessen for kunder så praktisk som mulig. Å handle møbler er tradisjonelt en krevende prosess, men Ikea ser på hvert ledd i distribusjonen og tilbyr løsninger for sine kunder. Du kan f.eks låne en bil for transport eller du kan be en montør ordne møblene for deg. Ikea ser ikke bare på hvor de selger varene sine, men hele prosessen som inngår for en forbruker.

 

Communication vs promotion:                                                                                                -La det gå begge veier

Ha et gjensidighetsforhold med dine kunder og la kommunikasjonen gå begge veier. Å ha en slik kommunikasjon skaper tillit, lojale kunder og potensielt økt salg. Internett har gjort det lettere enn noen gang å ha god kommunikasjon med både målgruppe og kunder. Kanskje kundene dine har verdifull informasjon å komme med? Alle tilgjengelige kommunikasjonsmuligheter kan brukes for å forme merkevaren din og bygge et image. Bare husk at kanalene MÅ brukes på en måte som mottakere finner interessant. Svært få er f.eks på sosiale medier for å se ville kundetilbud fra Nille. Kommuniser med din målgruppe og underhold dem.

Hjelp også brukere/kunder kommunisere seg i mellom. Utrolig mange sterke merkevarer har et fellestrekk; kunder samler seg og deler erfaringer. Ha et forum/en platform hvor kunder deler opplevelser eller problemer? Harley Davidson og Apple er eksempler på hvor relasjonen mellom kunder skaper en form for “vennskap”. En svensk studie konkluderte også at kundeklubber o.l skaper høyere kundelojalitet (Les undersøkelsen her!). Studien tok utgangspunkt i telekom-bransjen, men det er mange referanser til studier som konkluderer fordeler på tvers av bransjer.

 

20150131_4Cs_TableBEt lite og enkelt eksempel

 

Jeg håper dette innlegget ga en liten oversikt over de 4 C’ene og hvordan en bedrift burde tenke. Det er derimot noen viktige ting å ha i bakhodet. De 4 C’ene er på ingen måte en erstatning for den tradisjonelle markedsmixen, men heller en utvidelse. Å ha den tradisjonelle markedsmixen som grunnlag vil jeg anbefale alle. Det er også viktig å se både C’ene og P’ene i kontekst av ditt eget produkt. Produsenten av markedets billigste dopapir behøver ikke nødvendigvis samme perspektiv på markedsmixen som en nisje-bedrift.

NB! Dette er mine tanker som student. Jeg lærer alltid og er åpen for at mine tanker kan være gale. Kommenter gjerne hvis du synes noe er uklart eller feil!

 

 

 

 

 

Kilder:
http://www.ihroos.fi/rapporter/Customer%20clubs%20in%20a%20relationship%20perspective.pdf

Lauterborn, B. (1990). New Marketing Litany: Four Ps Passé: C-Words Take Over. Advertising Age,

The 4Cs marketing model

http://www.brandba.se/blog/transforming-4p-into-4c-online

http://www.customfitonline.com/news/2012/10/19/4-cs-versus-the-4-ps-of-marketing/